I 2013 ble det brukt 3,1 milliarder kroner på den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. Stadig flere voksne betalende bruker den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsen til barn og unge ser ut til å ha blitt styrket ytterligere, samtidig som forskjellene mellom fylkene minker. 12-åringene har nå i gjennomsnitt 1 tann med karieserfaring, mens 18-åringene i gjennomsnitt har 4,2 tenner med karieserfaring.
Alt dette går fram av en rapport fra SSB publisert og oppdatert 15. august 2014. Rapporten bygger på innrapporteringer fra 2013.
Brutto driftsutgifter
Brutto driftsutgifter til tannhelsetjenester i fylkeskommunene økte med 4,7 prosent fra 2012, mens økte utgifter i den siste femårsperioden har vært på over 18 prosent. De største utgiftene i den offentlige tannhelsetjenesten er knytte til pasientbehandling, men det er utgiftene som ikke er direkte avhengige av pasientbehandling som relativt sett øker mest .
Årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten
Antall årsverk i offentlig fylkeskommunal sektor er stigende for tannleger og tannpleiere og har holdt seg stabilt for tannlegespesialister. I 2013 var det i alt 1 226 avtalte tannlegeårsverk i fylkeskommunene. Dette er en liten oppgang på i underkant av 1 prosent fra 2012. I den siste femårsperioden har veksten vært ca 7,5 prosent. Når det gjelder tannpleierårsverk, gikk disse opp fra 455 i 2012 til 469 i 2013, som gir en vekst på vel 3 prosent. For tannlegespesialistene var det 46 årsverk i den offentlige tannhelsetjenesten både i 2013 og 2012.
Årsverk i privat tannhelsetjeneste
I 2013 var det i alt 3 234 avtalte tannlegeårsverk i privat sektor. Det svarer til en vekst på vel 2 prosent fra 2012. Det var 391 avtalte tannpleierårsverk, noe som innebærer en økning på 3 prosent fra 2012. Mens antall tannlegespesialister i offentlig sektor holder seg uendret, er det en økning på på 7,5 prosent i privat sektor; fra 373 årsverk i 2012 til 401 året etter.
Utenlandske tannleger
Tallene viser ellers at det er 1308 tannleger med utenlandsk bakgrunn i Norge fordelt med henholdsvis 540 og 768 på offentlig- og privat sektor.
Innbyggere per årsverk
I 2013 var det 1146 innbyggere per tannlegeårsverk i offentlig og privat sektor samlet sett. Det betyr at det var syv færre innbyggere per tannlege i 2013 enn i 2012, og at dekningsgraden har blitt noe høyere de siste to årene.
Også når det gjelder tannpleiere, har dekningsgraden blitt høyere i samme periode. I 2013 var det 5943 innbyggere per tannpleierårsverk i offentlig og privat sektor samlet, som er en nedgang fra 2012 på 114 innbyggere.
For tannlegespesialister viser tallene en enda større bedring i dekningsgraden enn for allmenntannleger og tannpleiere: I 2013 var det 11 422 innbyggere per tannlegespesialistårsverk, mens det i 2012 var 12 050 innbyggere. Tallene viser ellers at det er fylkesvise forskjeller i dekningsgrad for alle de tre yrkesgruppene, og at forholdet mellom antall tannpleiere og tannleger varierer mye mellom fylkene.
Flere barn og unge uten hull i tennene
Tallene for barn og unge som faktisk er undersøkte den siste femårsperioden, viser at det blir stadig færre med hull i tennene. Tendensen er klar selv om ikke alle barn og unge i alle aldersgrupper blir kalt inn og møter til time hvert år, og trass i at det er fylkesvise variasjoner i rutinene for innkalling til time.
Tannhelsedata
I 2013 ble ca tre fjerdedeler av 5-, 12- og 18-åringene i Norge undersøkt, behandlet eller registrerte i den offentlige tannhelsetjenesten, og andelen av disse som ikke har hull i tennene i det hele tatt, øker.
Av 5-åringene som ble undersøkt, var det 82,9 prosent som hverken hadde tenner med behandlingsbehov, eller tenner som hadde vært behandlet tidligere (DMFT=0). Tilsvarende tall var 81,3 prosent i 2012 og 79,9 prosent i 2009.
For 12-åringene som ble undersøkt i 2013, var det 56,5 prosent med DMFT=0. Tilsvarende tall var 54,5 prosent i 2012 og 48,9 prosent i 2009 .
For 18-åringene var det 19,8 prosent med DMFT=0 i 2013. Tilsvarende tall var 18 prosent i 2012 og 15,5 prosent i 2009.
Det har vært en nokså jevn nedgang i kariesforekomsten i tennene blant 12- og 18-åringer de siste 25 årene. I 2013 var gjennomsnittstallet på hull blant 12-åringer 1, som er en liten nedgang fra 2012.
For 18-åringer var gjennomsnittstallet på hull 4,2, noe som også er en reduksjon fra 2012.
I 2013 hadde 12-åringene i Vest-Agder fylkeskommune færrest hull, mens det blant 18-åringene var færrest hull i Hedmark. Finnmark var det fylket som rapporterte flest hull både for 12- og 18-åringene. Samtidig har forskjellen mellom Finnmark og resten av fylkeskommunene minket for begge aldersgruppene i den siste femårsperioden.