Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om diagnostisk nøyaktighet av ulike tester for å påvise kjeveledds-dysfunksjon TMD. Funnene i kunnskapsoppsummeringen gir ikke grunnlag for å avgjøre hvilke tester som best påviser eller utelukker TMD, men derimot om og i hvor stor grad ulike diagnostiske tester fører til samme konklusjon.
Oppsummeringen viser at undersøkelse med MR ser ut til å ha en akseptabel grad av nøyaktighet for å påvise eller utelukke forskyvninger eller deformiteter av bruskskiver i kjeveleddet og endringer i kjeveleddets beinvev sammenliknet med frysesnitt (post mortem) eller biopsier.
Ultralyd ser ut til å ha akseptabel nøyaktighet for å påvise, men ikke utelukke, forskyvning av bruskskiver i kjeveleddet, sammenliknet med MR-undersøkelse.
Kliniske tester for undersøkelse av kjeveleddslyder, smerte og kjeveleddsbevegelser, ser ikke ut til å ha tilfredsstillende grad av nøyaktighet for å påvise eller utelukke TMD-tilstander, sammenliknet med MR-undersøkelse.
Men kunnskapssenteret gjør oppmerksom på at resultatene av denne systematiske oversikten må tolkes med forsiktighet. I mangel av en metodisk gullstandard for diagnostisering av TMD-undergrupper er det viktig å presisere at funnene i denne oversikten ikke gir grunnlag for å avgjøre hvilke tester som best påviser eller utelukker TMD, men derimot om og i hvor stor grad ulike diagnostiske tester fører til samme konklusjon.
Les mer på Kunnskapssenterets nettside.
Les et sammendrag av kunnskapsoppsummeringen her.