Om prosjektet
En karieslesjon vurderes som dyp når den er så dyp at pulpa kan bli eksponert ved ekskavering. Resultater fra flere spørreundersøkelser har vist at behandling av dype karieslesjoner er en utfordring for tannleger, og at tannleger har ikke en enhetlig behandlingsstrategi. I løpet av det siste tiåret har det blitt publisert mange kliniske studier, systematiske oversikter, anbefalinger, konsensusrapporter og standpunktsuttalelser fra ulike foreninger og ekspertsamarbeid om behandling av dyp karies. Hvordan denne kunnskapen påvirker tannlegers behandling dype karieslesjoner er ikke rapportert. Data ble samlet inn blant tannleger registrert hos den litauiske tannlegeforeningen i 2011 og 2021 ved hjelp av et spørreskjema. Tannlegene ble spurt om hvordan de behandler dype karieslesjoner og eksponert pulpa i kasus henholdsvis uten og med symptomer. Kasusene ble støttet av et klinisk og radiologisk bilde av en dyp karieslesjon. En endring mot mindre invasive behandlingsalternativer ble observert. Tannleger implementerte til en viss grad kunnskapbaserte anbefalinger i tannlegepraksis.
Formål
Å undersøke endringer i behandlingspreferanser for dype karieslesjoner og eksponert pulpa under fjerning av kariesvev i løpet av 10 år blant tannleger i Litauen.
Prosjekteier
Samarbeid mellom TkØ og Vilnius Universitetet, Litauen
Prosjektleder
Lina Stangvaltaite-Mouhat, seniorforsker TkØ
Samarbeidspartnere:
- Vilnius Universitetet, Litauen
- UiT Norges arktiske universitetet, Norge
Prosjektperiode
2020-2025
Kontaktperson
Lina Stangvaltaite-Mouhat, seniorforsker TkØ